Danske tilstande - norske tilstander >>>

Fondet planlegger ny bokutgivelse om forskjellene i de to nordiske broderlandenes skjebne under andre verdenskrig og tysk okkupasjon. Mens Danmark valgte kapitulasjon og samarbeidspolitikk under parlamentarisk regjering, valgte Norge kamp og kom til å gjennomleve okkupasjonstiden under direkte tysk styre.

De to meget forskjellige erfaringer har også slått gjennom i de to landenes historieskrivning. Mens den danske forskning og fortelling om okkupasjonstiden på forskjellige måter har fokusert på modstand og samarbeidspolitikkens vanskelige dilemma og moralske udfordring, har den norske i større grad fokusert på dels hjemmefrontens heroiske innsats, dels den tyske terror og NS-styret.

I det besatte Danmark var de norske tilstander en sentral (og ikke alltid positiv) referanse ved bedømmelsen av samarbeidspolitikken og dens virkninger. Og i de to landenes historieoppfatning spiller broderlandet generelt en betydelig rolle som motbilde på den utviklingen, som ble henholdsvis Danmark og Norge til del. Det er derfor overraskende, at det kun er få eksempler på en systematisk sammenligning av de to landenes erfaringer under tysk okkupasjon.

Dette har Fondet for Dansk-Norsk Samarbeid bøtt på ved å avholde to tvillingseminarer om Norske tilstander - Danske tilstander 1940-45. Det første ble holdt på Schæffergården 8. mars og det andre på Lysebu 5. april 2008. Formålet var å belyse og diskutere sentrale trekk ved broderlandenes utvikling i okkupasjonstiden. Målgruppeen var historikere som beskjeftiger seg med okkupasjonshistorie og historiestudenter ved universitetene i Danmark og Norge. Seminaretene ble planlagt av Hans Henrik Bruun, Hans Kirchoff, Bo Lidegaard, Joachim Lund og Lars-Erik Vaale.Det arbeides nå med en bokutgivelse på grunnlag av innleggene på de to seminarene.

Danmark-Norge i fellestiden

 Danmark-Norge i fellestiden I forbindelse med Lysebus 40-årsjubileum i 1987 tok Fondet initiativ til et historieforskningsprosjekt om Danmark-Norge i fellestiden. Hele unionstiden har blitt behandlet, med likeverdig og integrert deltakelse av danske og norske historikere, og hele Danmark-Norge har blitt sett under ett. Prosjekt har hatt et dobbelt siktemål: dels å skaffe til veie ny viten, dels å formidle den nyvunne kunnskap til allmennheten, slik at det får betydning for danskers og nordmenns selvforståelse.

Grunnforskningsmidler er stilt til rådighet av det danske undervisningsministerium gjennom Københavns Universitet, det norske Kulturdepartementet, Norges forskningsråd og Kong Olav V's fond. Følgende historiker har hver arbeidet i to år med prosjektet Dr. phil. Espen Albrectsen, Københavns Universitet (perioden 1380-1536), professor Øystein Rian, Universitetet i Oslo (perioden 1536-1648), professor Ståle Dyrvik, Universitetet i Bergen (perioden 1648-1720) og professor Ole Feldbæk, Københavns Universitet (perioden 1720-1814).

Forskningsdelen av prosjektet ble avsluttet i 1996 i samsvar med oppsatt plan. Resultatene er publisert i firebindsverket Danmark-Norge 1380-1814 [link til dette under pkt 5.2], utgitt på Universitetsforlaget i 1997 (bd. 1-2) og 1998 (bd.3-4). Fondet har satt ned et utvalg som har ført tilsyn med prosjektet. Medlemmer er professor Knut Mykland, Bergen, professor Francis Sejersted, Oslo, og professor Niels Steensgaard, København.

Dannelsens forvandlinger >>>

Fondet har utgitt en bok omkring dannelsespektivet med forankring i vitenskapelige fagmiljøer i de to land. Det er en bok med flere bidragsytere, dog slik at den har en mer markert profil enn en antologi om ulike dannelsestemaer.

Boken, som er tenkt som et bidrag til den dannelsesdebatt som finner/burde finne sted i de to land, og tydeliggjør dannelsesbegrepets forutsetninger i de to lands historie og systemer. Et viktig siktepunkt er å konfrontere de tradisjonelle dannelsesforestillinger med de utfordringer en står overfor ved inngangen til et nytt århundre. Boken har et tyngdepunkt i skole og pedagogikk, men skal samtidig løfte dannelsestematikken ut av de tradisjonelle institusjonelle rammer.

Boken skal ha en firedelt struktur:

a Innledning
En større overgripende presentasjon som er mer enn en vanlig introduksjon. Den skal situere bokens tema - dannelsens gjenkomst i pedagogikk og samfunnsdebatt - i forhold til de to lands (sammenfallende og konkurrerende) mentaliteter og tradisjoner.

b Historie
Et viktig perspektiv er skolen som samfunnsdannende institusjon: demokratisering, nasjonsbygging og sosial transformasjon. Ett tema er brytningen mellom en borgerlig dannelsestradisjon, festet til "den lærde skole", og folkelige dannelsestradisjoner, festet til folkeskole og folkehøyskole. Bidragene belyser fellestrekk og særtrekk i de to lands tradisjoner og utviklingsrytme, så som brytningen mellom det grundtvigianske og det pietistiske, mellom det statlige og det frivillige, mellom det kirkelige og det sekulære. Den sosialdemokratiske epoke etter 1945 kan sees som et velferdsstatlig dannelsesprosjekt, med et tvetydig forhold til de tidligere dannelsestradisjoner: dels som deres overskriddende fortsettelse, dels som dannelsesprosjektets forvitring.

c Samtidsdiagnose
Denne del dokumenterer dannelsestemaets gjenkomst ved overgangen fra det moderne til det postmoderne samfunn, med basis i den skandinaviske modell i dens danske og norske versjoner. Oppbruddet fra de sosialdemokratiske regimer analyseres fra ulike synsvinkler. Et tema er en sammenligning av 90-tallets to pedagogiske reformregimer, festet til Gudmund Hernes og Bertil Haarder. Et annet tema de tradisjonelle dannelsesinstitusjoners rolle i en samfunnssituasjon hvor individene er blitt løsrevet fra de tradisjonelle fellesskap og deres sammenbindende bånd. Mister de organisasjoner og institusjoner som har vært en avantgarde i etableringen av det moderne velferdsdemokrati sin samfunnsappell? Er gjennombruddet for en ny individualisme en samfunnsetisk forvitringsprosess - eller peker den henimot en ny samfunnsdannelse, en sosial reorganisering? Hvordan står dannelsestradisjoner med stor vekt på enhetliggjøring og uniformering i forhold til en samfunnssituasjon med krav om anerkjennelse av forskjellighet? Kan det være slik, som historikeren Ernst Sars hevdet, at det som har vært basis for et folks fremgang og lykke, i sin tur viser seg å være en stengsel for fornyelse?

d En fremtidsskisse
Dannelsens gjenkomst tenkt som noe annet enn en reproduksjon av et tradisjonelt verdiunivers. En ny samfunnssituasjon må føre til et nytt dannelsesbegrep, reformulert ut fra en konfrontasjon med (a) den nye globalitet, (b) IT-revolusjonen og (c) det flerkulturelle.

Bokprosjetet ble ledet av professor Rune Slagstad. Som faglig ansvarlige fra dansk side inngikk lektor Ove Korsgaard (Danmarks Lærerhøjskole) og fra norsk side professor Lars Løvlie (Universitetet i Oslo).